– Ikke skrot lærernormen

Dette er et meningsinnlegg som uttrykker synspunktene til skribenten

Et flertall i kommunekommisjonen foreslår å fjerne lærernormen. Geir Røsvoll er uenig og har tatt dissens: – Dette vil skape en forskjellsskole, ikke en fellesskole, advarer Utdanningsforbundets leder.

I fjor satte regjeringen ned en kommunekommisjon som skal foreslå endringer for å utnytte ressursene i Kommune-Norge bedre. Fredag la de fram sine første forslag. Et flertall i kommisjonen foreslår å fjerne lærernormen, som siden 2018 har sikret maks 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og 20 elever på 5.–10. trinn. 

– Dette er det siste Skole-Norge trenger

Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll reagerer sterkt. 
 
– Dette er det siste Skole-Norge trenger. Siden normen ble innført i 2018, har det kommet 2500 nye lærere inn i skoleverket.  
 
– Normen har bidratt til mindre gruppestørrelser og sikret elevene et minimum av lærere, uavhengig av kommuneøkonomi og politiske prioriteringer. Det har vært med å sikre bedre oppfølging av elevene og mer tid til hver elev. 
 
Han minner om hva som skjedde forrige gang noe lignende ble vedtatt.  
 
– Tidlig på 2000-tallet ble maks elevtall for klassestørrelse fjernet. Det førte til at klassestørrelsene este ut, og var en direkte foranledning til at dagens lærernorm ble innført.  

Det samme konkluderte DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) med i sin rapport om innføringen av minstenorm for lærertetthet. Her slår DFØ fast tiltak var nødvendig.
 
– Forsvinner normen nå, vet vi hva som vil skje: Det vil bli færre lærere, og klassene blir større. Ditt barn, våre elever, vil da få dårligere oppfølging, og det blir mindre tid til hver elev. Differensiering, tilpassing og vurdering forringes. Jeg frykter også mer bråk og uro i klassene. Det gjør skolen dårligere, konstaterer Utdanningsforbundets leder.

Her finner du kommisjonens forslag.

Tok dissens

Røsvoll sitter selv i kommisjonen, på vegne av Unio, som fredag la frem sitt forslag om hvordan kommunene kan bli mer effektive. Flertallet foreslår altså å oppheve lærernormen med følgende begrunnelse:Utdrag fra dissensen

«Det er ikke bemanningsnormer innenfor helse og omsorg, og det bør heller ikke være slike normer innenfor skole. Det bør være opp til den enkelte skoleeier å vurdere hvilken bemanning av lærere og andre yrkesgrupper som er nødvendig for å gi et forsvarlig skoletilbud.»  
 
Et mindretall i kommisjonen ønsket å flytte normen fra skolenivå til kommunenivå, mens Røsvoll tok dissens, og var den eneste som ønsket å beholde normen på skolenivå.  
 
I dissensen sier Røsvoll at han ikke kan se «hvordan det å enten fjerne eller endre minstenorm for lærertetthet løser de store bakenforliggende problemene som kommisjonen er satt til å løse, hverken på kort eller lang sikt. Elevenes rett til å ha en lærer, retten til å tilhøre en skoleklasse og krav til kompetanse for å undervise i skolen gjør at mulighetene til å frigjøre ressurser fra oppvekst for å overføre til andre sektorer i kommunen er høyst begrenset.»  
 
Videre påpeker Utdanningsforbundets leder i sin dissens at «å svekke nasjonale krav i loven ytterligere, slik kommisjonens flertall og mindretall foreslår, vil forsterke og øke forskjellene i opplæringstilbudet til elevene avhengig av hvor de går på skole. Skal vi ha en nasjonal og likeverdig fellesskole for alle, må vi også ha nasjonale retningslinjer som sikrer likhet og minstestandarder der det er nødvendig.  Et nasjonalt minstekrav til lærertetthet sikrer dette. Kommisjonen skriver selv om forslaget at det ikke kan utelukkes at kvaliteten kan gå noe ned på skoler som må avgi lærerressurser.»  

I dissensen minner Røsvoll også om at minstenormen for lærertetthet har ført til om lag 2 500 flere lærerårsverk i skolen siden 2018, og har bidratt til en jevnere fordeling av ressurser mellom skolene. 

Skaper «forskjellsskole, ikke fellesskole»

Røsvoll er sterkt bekymret for hva som vil skje om forslaget blir en realitet. 
 
– Om kommisjonens flertallsforslag får gjennomslag, vil det skape en forskjellsskole, ikke en fellesskole. Å fjerne normen er bevisst å legge til rette for å øke forskjellene i opplæringstilbudet til elevene. 
 
– Fjernes normen, kommer forskjellene mellom skoler og kommuner til å øke – særlig fordi kommuneøkonomien er så ulik som i dag. 

Les også: Slik fungerer lærernormen

Når lærerstillinger kuttes, blir skolen dårligere.  
 
– Færre lærere og større klasser er en svært dårlig oppskrift på å gjøre skolen bedre – alle forstår at det er stor forskjell mellom å være elev i en klasse med 17 elever fremfor 29. Og elevene blir de største taperne med et slikt grep, advarer Røsvoll.

– Fører oss i feil retning

Utdanningsforbundets leder understreker at han er enig i premisset for kommisjonen – at den trange kommuneøkonomien må tvinge frem nye løsninger og prioriteringer. Samtidig advarer han mot å la det gå utover den oppvoksende generasjonen.   
 
– Vi sier ikke nei til alle grepene som foreslås, men vi mener at kommisjonen har sett seg blind på noen få tiltak – og at det ikke engang er skikkelig utredet hvilke konsekvenser disse tiltakene kan få.  
 
– Vi vet at befolkningssammensetningen blir annerledes, med færre unge og langt flere eldre. Men nettopp det er grunnen til at vi må satse på barn og unge. Flere må lykkes i skolen, slik at færre faller utenfor arbeidsmarkedet. Fremtidens Kommune-Norge trenger flere hender, flere i arbeid. Å gi barn mindre tid med lærere, fører oss i feil retning.  

– Akkurat som KS har ivret for 

Røsvoll synes også det er problematisk at rapporten langt på vei foreslår tiltak som KS lenge har etterlyst – spesielt når det gjelder lærernormen.

– KS har vært veldig kritisk til lærernormen, og ønsket å få gjort noe med den helt siden den ble innført. De har på sine egne nettsider blant annet sagt at «En lærernorm er et svært dyrt forslag som binder ressurser på en uheldig måte», og flere ganger tatt til orde for å fjerne normen. 

– Det er beklagelig at kommisjonens flertall nå fremmer tiltak som ligger så tett opp mot det KS tidligere har foreslått, sier Røsvoll.

Hør podkasten Lærerrommet: Slik kan økt lærertetthet virke
 
Han går heller ikke med på at påstandene om at normen er for rigid, og at den hindrer kommuner i å flytte lærerressurser til skoler der det trengs mest, eksempelvis der det er større sosio-økonomiske utfordringer. 

– Vi hører at flere kommuner etterlyser større fleksibilitet – men da er det viktig å minne om at dette er en minstenorm, ikke et tak. Det betyr at kommunene alltid kan legge til flere lærere der behovet er størst. Dette er et vesentlig poeng som ofte overses. 

– Kommunene må sikre at skoler med store utfordringer får de ressursene de trenger, uten at det går på bekostning av elever ved andre skoler. Alle elever må ha rett til et minimum av tid med læreren sin, understreker Røsvoll.