Fellesskoleutvalgets rapport: En god dag for norsk skole

Dette er et meningsinnlegg som uttrykker synspunktene til avsenderen

Fellesskoleutvalget advarer om at skolen tillegges stadig flere oppgaver og at det er et manglende samsvar mellom samfunnets forventninger og ressursene som tilføres.

Det kommer fram i rapporten NOU 2026:10 «Fellesskolen» som ble lagt fram under arrangementet «En fellesskole for framtiden» i Arendalsuka 11. august. Fellesskoleutvalget har vært ledet av Bjørn Haugstad, som er direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU.

Les rapporten: NOU 2026:10 «Fellesskolen» (pdf)

– Utvalgets rapport er et veldig godt utgangspunkt for å utvikle norsk skole videre i årene som kommer. Vi mener dette bør legge grunnlaget for en bred, politisk enighet om hvilken retning skolen skal gå, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet.

Røsvoll understreker at utvalget har levert en grundig og helhetlig analyse av utfordringene norsk skole står overfor, og at utredningen bærer preg av at utvalget har lyttet godt til lærere og ledere i skolen.Om fellesskoleutvalget

Skolen skal gi alle elever likeverdige muligheter til å utvikle seg, trives og lære. De siste årene har vi sett en tydelig negativ trend i læringsresultater i skolen. Stortingsmeldingen En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. – 10. trinn (Meld. St. 34 (2023-2024) ble lagt fram som et svar på dette. Et av tiltakene i meldingen var å sette ned et utvalg om fellesskolens rolle i framtidens samfunn.

Utvalget fikk i oppdrag å gjøre rede for skolens rolle og brede samfunnsmandat i dag og beskrive hvordan skolen også i framtiden kan ha et bredt samfunnsmandat hvor den både skal danne og utdanne til det beste for den enkelte og fellesskapet.

Les mer om utvalget: Utvalget for framtidens fellesskole (fellesskoleutvalget.no)

Lenke til arrangementet: En fellesskole for fremtiden (arendalsuka.no)

Negativ utvikling i skolen

I utredningen om fellesskolen tegner utvalget opp et alvorlig bilde av utviklingen i norsk skole. Samtidig er utvalget tydelige på at den negative utviklingen ikke skyldes lærerne og skolelederne, men er resultat av den overordnede utviklingen i samfunnet.

Utvalget peker blant annet på en akselererende teknologiutvikling, et demokrati under press, den demografiske utviklingen, en individualisering som fortrenger fellesskapet og større ulikhet, økt mangfold, økt innvandring og flere lavinntektsfamilier.

Bjørn Haugstad, utvalgsleder, presenterte rapporten på Arendalsuka. Foto: Pernille Huseby/Utdanningsforbundet

I tillegg peker utvalget på at skolen har vært utsatt for en overbelastning av politiske initierte tiltak og reformer som har hatt liten effekt.
Geir Røsvoll mener at den helhetlige retningen utredningen peker ut vil styrke den norske fellesskolen.

– Så må vi ta oss tid til å se nærmere og grundigere på detaljene i det utvalget foreslår, Men mye av dette var musikk i lærernes ører, understreker Røsvoll.

Nye grep for de minste

Utvalget foreslår å gjøre endringer både for 1. og 2. klasse på barneskolen. Det vil gjøre om dagens fag til fagområder, og satse mer på lek, fysisk aktivitet, lesing og regning. De 12 gratistimene i skolefritidsordningen (SFO) foreslår utvalget å se som en del av en helhetlig skoledag, for eksempel ved å dele opp skoledagen på en annen måte med mer rom for lek og fysisk aktivitet i løpet av dagen.

– Jeg er glad for at utvalget våger å tenke nytt om de minste. Utdanningsforbundet har det siste året jobbet med liknende ideer. Det trengs en ny retning for de minste barna, der vi lager en skolestart der flere opplever mestring og glede.

Vil beholde lærernormen

I den ferske rapporten anbefaler utvalget å beholde lærernormen på skolenivå inntil videre – samtidig som det foreslår en utredning av en ny ressursnorm for skolen. Bakgrunnen er at utvalget mener det koster mer å drive skole i dag enn tidligere.

Skolen må sikres nok ressurser i årene framover.Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet

– Vi ser at det kan være hensiktsmessig med en slik utredning. Skolen må sikres nok ressurser i årene framover. Utvalget peker på noe viktig, nemlig at finansieringssystemet ikke er bærekraftig over tid og at forskjellene mellom kommunenes økonomi er store, sier Røsvoll.

Samtidig er han tydelig på at en eventuelt ny ressursnorm må ha en sikring av at disse pengene faktisk går til skole – og nok lærere.

– Utvalget anerkjenner viktigheten av å ha nok lærere i skolen. Vi er svært fornøyde med at utvalget anbefaler å opprettholde lærernormen på skolenivå, sier Røsvoll, som også roser utvalget for å trekke fram skoleledelse som en viktig faktor for å lykkes.

Vil styrke kontaktlærerne

Utvalget framhever at en sterk lærerprofesjon og profesjonell skoleledelse er avgjørende for å snu den negative utviklingen i norsk skole. Derfor må også lærerprofesjonen få handlingsrom og gode betingelser til å utvikle skolen innenfra.

Som et ledd i dette, foreslår utvalget at det settes av 1 milliard kroner til å styrke kontaktlærerne. Pengene skal settes av nasjonalt og fordeles gjennom tidsressurspotten i lærernes arbeidstidsavtale. I forhandlinger om arbeidstidsavtalen har Utdanningsforbundet gjentatte ganger fremmet krav om å styrke kontaktlærerressursen. Vi har oppnådd noen forbedringer, men det er fortsatt svært mye som gjenstår.

– En av grunnene til at det er vanskelig å komme videre på dette punktet, er at det krever betydelige ressurser. Derfor vil det være velkomment å få friske midler inn, øremerket til nettopp dette formålet, slik utvalget foreslår, sier Røsvoll.

Foreslår flere timer til de praktiske og estetiske fagene

Utvalget har også vært opptatt av å styrke de praktiske og estetiske fagene. Som et ledd i dette, foreslår de å innføre minimum på 15 studiepoeng som minstekrav for å undervise i alle fag i skolen. Kravet skal ikke ha tilbakevirkende kraft.

De foreslår også flere timer i de praktiske og estetiske fagene. Disse timene skal hentes fra mindre kutt i øvrige fag, og vil derfor ikke medføre høyere totalt timetall på bekostning av andre fag i skolen.

For å styrke elevenes digitale ferdigheter foreslår utvalget en egen satsing på etterutdanning av lærerne for å gi dem bedre muligheter til å ivareta den delen av opplæringen.

Når det gjelder framtidens læreplaner, ønsker utvalget at disse skal fungere bedre som verktøy for lærerne. Derfor foreslår de å gjøre kjerneelementene tydeligere på både progresjon og innhold. Utvalget mener også det vil være hensiktsmessig med overordnede mål, som ikke skal vurderes, men som skal være gjenstand for veiledning og støtte.

Skal være lærere i lærerstilling

I tillegg foreslår utvalget at det ikke skal være mulighet for å tilsette andre enn lærerutdannede lærere i lærerstilling. Dette mener utvalget er et nødvendig virkemiddel for å få folk til å ta lærerutdanning.

– Vi er positivt overrasket over at utvalget foreslår at det ikke lenger bør være mulighet til å ansette andre enn lærerutdannede lærere i lærerstillinger. Dette er en sak vi har jobbet for i årevis, og vi er glade for at flere nå ser at dette er nødvendig, kommenterer Røsvoll.

Les også rapporten fra Utdanningsforbundets prosjektgruppe for framtidens fellesskole: Ny rapport: Fellesskolen må gjenreises innenfra

Les også vår rapport med innspill fra lærere: Framtidens fellesskole – hva er viktig for lærere?