Når hørte du en i Oslopressen argumentere for høyere billettpriser i Oslo, fordi trikkene eller bussene var overfylte?

Dette er eit meiningsinnlegg som uttrykker synspunkta til innsendaren

Åse: «Peer, du lyver!»

Peer Gynt: «Det er sant – hvert evig ord!»

I Henrik Ibsens velkjente scene fra Peer Gynt har Peer nettopp fortalt en dramatisk og fantasifull historie om hvordan han red på en bukk – en historie som åpenbart ikke er riktig– men han insisterer like fullt på at det er sant. 

Dessverre har de siste ukene vist at det, både for Arbeiderpartiets egne lokale tillitsvalgte og for alle oss andre, egentlig var umulig å vite hva som var fantasi og hva som var sannhet i Arbeiderpartiets valgkamp. Lovnadene om gratis ferger og nedskriving av studielån i distriktene viste seg åpenbart ikke å være sanne.

Folkevalgte skal snakke sant. Vi i Senterpartiet har fra dag én vært krystallklare på at det var uaktuelt for oss å forhandle om noe statsbudsjett før Ap hadde ryddet opp i eget rot. Alle med studielån som flytter til eller allerede bor i en norsk distriktskommune i minst et år, skal få slettet deler av sitt studielån – hvert eneste år. Dette gjelder uansett om det for eksempel er en snekker som har gått yrkesfag, en elektriker med fagbrev eller en lege med universitetsbakgrunn. Nå har vi reddet ordningen.

Også aviskommentatorer i Oslo innser at Aps usannheter om egen politikk ikke kunne aksepteres. Like fullt insisterer flere på at Ap egentlig hadde rett, når de ville avlyse ordningene. Det er bare løftebruddene de burde unngått. For eksempel hevder Astrid Meland i VG at det er forståelig at Ap ville skrote «et steindyrt studiegjeldsletteprogram» og gratis ferge. Gunnar Stavrum påstod på sin side til og med før ordningen ble innført at «Milliarder i studielånskutt får ingen til å flytte til bygda». Slik argumentasjon illustrerer hvor Oslo-fokusert ledende kommentatorer kan være. Når det i praksis brukes uendelig med penger i Oslo, er kritikken fraværende. Men så fort andre deler av Norge prioriteres, florerer det med kritikk og latterliggjøring.

Bare i 2026 vil Norge bruke om lag 63 milliarder kroner på høyere utdanning og forskning. Av dette går over fem milliarder kroner til ulike EU-programmer. Jeg har ikke sett én eneste kommentar fra Oslo-pressen problematisere at Norge bruker stadig mer penger på EU-programmer for forskning og høyere utdanning. Men hva skjer den dagen Senterpartiet foreslår å bruke drøyt én milliard for å sikre at kunnskapen fra våre utdanningsinstitusjoner spres over hele landet? Jo, tiltaket rakkes ned på så fort det er lansert.

Hvem finansierer forskning og høyere utdanning i Norge? Svaret er åpenbart: Folket i Norge. Universiteter og forskningsprogrammer både i Norge og utlandet betales for av den pensjonerte fiskeren i Båtsfjord, av bonden i Verdal og av ingeniøren på Kongsberg. Da burde det være et åpenbart politisk ansvar å sørge for at hele landet får nytte av kunnskapen.

Alle i Norge skal ha krav på trygghet og de samme velferdstjenestene. Uansett hvor du bor i landet, skal du vite at du har lege nær deg. At ungene dine skal kunne gå på en god skole med kvalifiserte lærere. At din mor skal få trygg omsorg på et sykehjem med utdannede sykepleiere. Like fullt er det betydelig mangel på både leger, lærere og sykepleiere mange steder i Norge.

Sletting av studiegjeld for alle som flytter til eller blir boende i distriktskommuner er et målrettet grep for å sikre en positiv utvikling i lokalsamfunn over hele landet vårt. Den siste uka har det kommet frem mange historier i media om unge folk som har valgt å flytte tilbake til hjembygda si, eller valgt å bli værende, motivert ut ifra ordningen. Det er bare å søke etter ulike stillingsannonser, så ser du at ordningen allerede nå reklameres for av bedrifter i distriktene.

Også når det gjelder fergeprisene ser vi hvor Oslo-sentrert debatten kan bli. Spesielt hyppig blir økt etterspørsel og kø brukt som et argument mot gratis ferger. At flere vil ta ferge når den er blitt gratis, er ikke overraskende. Tvert imot er jo poenget at flere kan ta fergen når den koster mindre. Det reduserer kostnadene til både familier og bedrifter. Kritikerne glemmer at gratis ferger er innført til en rekke øyer og kystsamfunn som ikke har noen fastlandsforbindelse eller i praksis andre alternativer enn fergen.

Spør deg selv: Når hørte du en i Oslopressen argumentere for høyere billettpriser i Oslo, fordi trikkene eller bussene var overfylte? Det har du aldri hørt. Når trikkene og bussene er overfylt, er alltid kravet flere busser og trikker. Men for øyer som er avhengig av ferger, gjelder visst ikke samme resonnement. Da mener kommentatorene i Akersgata at den eneste løsningen er å gjøre fergene dyrere.

For Oslo-pressen er den enkleste løsningen alltid å kutte i ordninger utenfor hovedstaden. I sitt forslag til neste års statsbudsjett ville Arbeiderpartiet akkurat det samme.

Senterpartiet kommer til å stå fast ved at vi må prioritere utvikling i hele Norge. Vi presset Arbeiderpartiet til å snu, og i motsetning til Peer Gynt, bøyer vi ikke av.