Ledelsen kutter og fagfolkene roper varsko
Dette er eit meiningsinnlegg som uttrykker synspunkta til innsendaren
2.juni var det offisiell åpning av Sykehuset Nordmøre og Romsdal (SNR). En av de som bar fram en hilsen og gode ord til SNR var helse -og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap). Han sa mellom anna at SNR var Europas mest moderne sykehus, et sykehus med de beste folka.
20.juni fikk jeg som leder av representantskapet i GassROR IKS overrekke siste del av ei gave på 70 mill kr til SNR. Et svært viktig bidrag til at vi har fått det topp moderne sykehuset SNR står fram som i dag. Gaven har bidratt til 6000 ekstra kvadratmeter. Uten denne gaven hadde nok sykehuset vært for lite og mindre funksjonelt fra dag en. GassROR IKS ønsker å bidra med mer midler til viktige investeringer ved SNR, men GassROR IKS vil aldri kunne bidra til noe påplussing i sykehuset sitt driftsbudsjett. Dette ansvaret må staten ved helse -og omsorgsminister Jan Christian Vestre ta.
Helse Møre og Romsdal står i dag i en svært krevende økonomisk situasjon. NRK meldte nylig at Helse Møre og Romsdal står overfor et økonomisk underskudd på nær én milliard kroner. Kuttene som nå varsles, vil ramme både pasienter og ansatte hardt. Det er snakk om stillingskutt ved alle klinikker, innføring av overtidstopp, og vurdering av kunstig intelligens for å effektivisere konsultasjoner. Samtidig står ansatte i en hverdag preget av overtid, høyt arbeidspress og ventelister.
Administrerende direktør Olav Lødemel sier at de ser på sengepoststruktur og antall årsverk, og forsøker å redusere dem med ulike tiltak. Men foretakstillitsvalgt for overlegeforeningen, Igor Jokic, tegner et helt annet bilde: «Alle jobber på spreng, det er mye overtid og oppgaver som står i kø.» Han spør rett ut hvor man skal ta disse årsverkene fra?
Denne uenigheten mellom ledelsen og de tillitsvalgte mener vi i KrF er dypt bekymringsfull. Når de som står nærmest pasientene – legene og sykepleierne – ikke blir hørt, og heller ikke får tilstrekkelig informasjon om hva kuttene faktisk innebærer, er det ikke bare et ledelsesproblem. Det er et systemproblem.
Vi har bygget nytt sykehus på Hjelset og et nytt bygg for akutt, intensiv og operasjon i Ålesund og innført Helseplattformen med løfter om bedre pasientbehandling og bedre arbeidsvilkår. Men når budsjettene sprekker og innføringen av systemet feiler, er det ikke ledelsen eller staten som tar regningen. Det er sykepleieren på vakt, kirurgen som må løpe raskere, og pasienten som må vente lenger på behandling.
Regjeringen sier vi ikke mangler penger, men folk. Men hvordan skal vi rekruttere og beholde fagfolk når arbeidsforholdene forverres og ressursene kuttes? Når ansatte ikke lenger orker å møte pasientenes blikk fordi de vet at hjelpen finnes – men pengene gjør det ikke? Vi står i en situasjon hvor vi kan miste dyktige fagfolk og vi står i en situasjon der det blir vanskeligere å rekruttere nye fagfolk til sykehusene våre.
KrF mener at staten må ta ansvar. Staten eier sykehusene, og da må staten også stille opp når kostnadene øker. Det betyr å dekke økte utgifter, ikke skyve byrden over på dem som allerede står i førstelinjen.
KrF går til valg på et partiprogram for 2025–2029 som slår vi fast at pasienten skal stå i sentrum, og at helsetjenestene skal være preget av kvalitet, nærhet og trygghet. Vi vil styrke det offentlige helsevesenet og sikre likeverdig tilgang til helsehjelp – uavhengig av hvor du bor. Vi prioriterer bemanning og gode arbeidsvilkår, fordi vi vet at det er nøkkelen til å rekruttere og beholde fagfolk. Og vi vil satse på forebygging og tidlig innsats – ikke brannslukking og nedskjæringer.
Vi trenger en ny kurs. En kurs der kvalitet i helsetjenestene ikke måles i kutt og konsulentrapporter, men i trygghet, verdighet og tilstedeværende fagfolk.
