Hvorfor tør ikke vi eldre å feile – slik barn gjør?

Dette er eit meiningsinnlegg som uttrykker synspunkta til innsendaren

Vi eldre blir ofte fortalt at vi må «henge med i den digitale utviklingen». Banktjenester, helsehjelp, bussruter, betaling og kommunikasjon – alt skjer nå gjennom en skjerm.

For mange av oss føles det som om samfunnet har flyttet seg, og vi står igjen på perrongen. Men det er ikke for sent å ta steget inn.

Spørsmålet er: Hva holder oss tilbake?

Jeg tror det handler om frykt for å gjøre feil. Vi som er eldre har lært noe annet. Vi vokste opp i en annen tid. I skolen var det viktig å svare riktig, og feil ble møtt med røde streker.

Mange av oss har båret denne frykten gjennom livet – og møter teknologien med den samme følelsen: «Hva om jeg gjør noe galt?»

Det er en frykt barna ikke har. De trykker, prøver, og ler av det som går galt. Og så prøver de igjen. Det er ikke fordi de er smartere enn oss. Det er fordi de ikke er redde for å feile. Hvorfor er vi det?

Vi eldre har lang livserfaring, og med det følger også et behov for trygghet og kontroll. Når teknologien virker fremmed, og når alt skjer raskt og på små skjermer, da melder usikkerheten seg. Vi er redde for å dumme oss ut. Redde for å ikke få det til. Redde for å måtte spørre – kanskje for mange ganger. Og dermed lar vi være. Vi trekker oss tilbake.

Men det gjør oss mer avhengige av andre, og det svekker muligheten vår til å leve selvstendige liv – i en tid der digitale ferdigheter er en nøkkel til både tjenester og fellesskap.

Vi trenger ikke være perfekte – vi trenger å tørre Det er ikke evnen det står på. Det er tryggheten.

Det vi trenger er:

Å få lov til å lære i vårt tempo
Å få hjelp uten å føle oss dumme
Å få høre at det er helt vanlig å gjøre feil
Å få møte mennesker, ikke bare skjermer, når vi lærer.
Digitale kurs og veiledningstilbud for eldre må derfor bygges på tillit og tålmodighet – ikke krav og prestasjon.

En ny start, sammen.
Vi må begynne å snakke åpent om dette. Og vi må hjelpe hverandre. Jeg tror ikke det er for sent å lære. Jeg tror det er for tidlig å gi opp. Vi må minne hverandre på at det å feile ikke er nederlag – det er en del av veien til mestring.

Så la oss ta steget. Ikke alene, men sammen. Vi har levd liv der vi har lært av erfaring – nå er det på tide å bruke den erfaringen til å tørre å være nybegynner igjen.

Et fellesskap for framtida
Vi trenger digitale møteplasser for eldre – ikke bare med kurs, men med kaffe og fellesskap. Vi trenger å møte teknologien med ro, med humor, og med varme.

Og vi trenger å si det høyt:
«Jeg kan ikke dette ennå – men jeg vil lære. Og jeg tør å prøve.»