Mastercard-regjeringen
Dette er eit meiningsinnlegg som uttrykker synspunkta til innsendaren
Revidert nasjonalbudsjett er lagt frem, med en form for enighet mellom regjeringen, SP og SV. Nok en gang ser vi en regjering som prioriterer kortsiktig symbolsaker fremfor varige løsninger. Tina Bru traff virkelig innertieren i blinken da hun kalte dette en «Mastercard-regjering». For dette handler ikke om ansvarlig økonomisk styring – det handler om å skyve regningen foran seg og lukke øynene som om fremtiden aldri skal komme.
For faktum er: Det finnes ikke noe som er gratis. Når Støre-regjeringen lover lavere barnehagepriser og andre tiltak «uten kostnad», vet vi at det ikke stemmer. Regningen kommer. Enten i form av høyere skatt, flere avgifter eller kutt i andre tjenester.
Eller – som nå – ved å bruke ekstra mye oljepenger i en tid der vi burde brukt mindre.
Budsjettavtalen er preget av kreative grep og regnskapstriks. Men det løser ikke utfordringene landet står i. Helsekøene vokser. Ungdomskriminaliteten øker. Skoleprestasjonene går ned. Og i tillegg melder SSB at antall nye bedrifter stuper, samtidig som investeringene i næringslivet faller. Det burde være en vekker. Når det blir mindre lønnsomt å starte og drive bedrift i Norge, så forvitrer grunnlaget for velferden vår.
Siden 2021 har regjeringen økt skattene med over 130 milliarder kroner. Men resultatene uteblir. Folk flest får ikke bedre tjenester. Det blir bare dyrere å leve – og vanskeligere å skape. I realiteten har Norge gått fra å være et verdiskapingssamfunn til et fordelingssamfunn uten bunn.
Høyre mener det må bli slutt på illusjonen om at staten kan betale for alt, til alle, hele tiden. Norge trenger ikke flere engangsgrep og symbolske tiltak. Vi trenger mer kraftproduksjon, flere i jobb, bedre skole og tryggere lokalsamfunn. Vi må få opp verdiskapingen, ikke oljepengebruken. Og vi må gi folk mer frihet og ansvar i egne liv – nettopp fordi ingenting er gratis.
Revidert budsjett kunne vært en mulighet til å rydde opp, prioritere og vise ansvar. I stedet ble det nok et plaster på et stadig større strukturelt blødende sår. Høyre velger løsninger fremfor slagord. For vi vet hva regjeringen later som den har glemt: Ingenting er gratis. Spørsmålet er bare hvem som får regningen.
