Vanlig folkeskikk og normal oppførsel er nok

Dette er eit meiningsinnlegg som uttrykker synspunkta til innsendaren

Aldri har vel tittelen på Ivar Aasens dikt: «Dei vil alltid klaga og kyta» hatt større skarer med elendighetstilhengere som sannsynligvis ikkje er, eller aldri blir fornøgd med andre enn seg sjølv- og sine eigne eller tilsendte meiningar. 

Normal dialog, respekt og mellommenneskelig omtaleform i samfunnsdebatten har dessverre endra seg vesentlig – og i stor grad til det verre. Mykje verre. Per Anders Nordengen er prest, forfatter -og ein av landets mest etterspurte foredragshaldar,  påstår at vi har blitt «europameister» i syting og klaging i 2024.

Det er legitimt å være uenig, men derifrå – og til kun å framføre nedrige ondskapsfulle karakteristikkar mot eller om andre, er og blir berre tarvelig og ussel oppførsel.

Vi ser heilt meiningslause eksempel, der kjente og ukjente personar framfører usanne, uverdige – og hatefulle påstandar ofte retta mot namngitte myndighetspersoner eller andre på sosiale medier, plattformer –  og i kommentarfelta. Der velferdssamfunnet vårt, etter deira meining også er heilt på felgen – og verre enn det.

Løysinga deira er: Vedkommende (namngitt toppolitiker) fortener ei snarlig kule. Og mange kjente og ukjente er enig- også bestemødre i satt alder gir tommelen opp for dette-  og lignende meiningar. Forbetringspotensialet for slike nedrige handlingar må være stort, svært stort. Normal oppførsel og vanlig folkeskikk er nokk, meir enn nokk når tastaturet vert brukt på sosiale medier.

Takket være framsynte politikere frå tidlig på 1960 talet og utover, vart det vedtatt mange viktige beslutninger som har fått stor betydning for Norge. Det største – og sannsynligvis mest betydningsfulle politiske vedtaket vart beslutta i mai 1963.

Då proklamerte regjeringen Norges suverenitet over norsk kontinentalsokkel.

«Lova» var viktig, riktig og særs framtidsretta, den slo kategorisk fast at staten er grunneigar- og at berre Kongen (regjeringen) kunne gje tillatelser til leiting og utvinning av olje og gass.

Petroleumsvirksomheten har på grunn av denne viktige beslutninga fått stor betydning for den økonomiske utviklingen i Norge – og ikkje minst for å kunne finansiere store deler av vårt velferdssamfunn, slik vi i hovudsak kjenner det i dag.

Denne virksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Alt dette takket være eit 62 år gammalt politisk vedtak fatta den 31. mai 1963. Det motsette utfallet som mange også ønska, ville med stor,stor sannsynlighet blitt fatalt – og i tillegg lite givande for Norge. Det er heldigvis også andre dyktige næringer og virksomheter som bidreg vesentlig og godt i både privat og offentlig sektor.

Den norske velferdsstaten er blitt svært omfattande med mange universelle velferdsrettigheter og plikter, der alle innbyggarane har lik rett til velferdsordningane som er innført. Sjølvsagt vil det være behov for eventuelle endringar eller nødvendige tilpassingar også i eit velferdssamfunn. Det tek erfaringsmessig svært lang tid for å innføre velferdsrettigheter, men svært kort tid om ein vil fjerne eller skrote slike rettigheter.

FN med sine 193 medlemsland  – OECD – EU Reporter – Human Development Index (HDI) og SSB, samarbeider,  utarbeider og publiserer internasjonale sammenligninger om blant anna : bu og arbeidsvilkår, tryggleik, sysselsetting, økonomi, levekår og velferdsordningar i dei ulike landa i verden. Kopierer inn nokre eksempel derifrå.

FN har kåra Norge til «verdens beste land å bu og leve i» seksten gonger sidan oppstarten i 2003. I OECDs rapportar om helseforhold kjem Norge svært godt ut «Norge har mange leger og sjukepleiere samanlikna med dei andre landa. Samtidig er Norge det landet som bruker mest offentlige midlar på helse per innbygger. Og Ikkje noko annet land har fleire ansatte i helsevesenet per innbyggar».

Dei beste landa å bu og jobbe i, der samanlikningane blant anna dreier seg om trivsel, trygghet, lønn, minstelønn, foreldrepermisjon likestilling, ansettelser og robuste trygdesystemer er dei tre topp landa på desse områda: Norge, Australia og Nederland. Det er sikkert tilfredsstillande – om eit land vert rangert som nummer fem åtte eller fjorten blant FNs 193 nasjoner også.

Mange av verdens nasjonar som Norge er èin del av, har fått – og vil sannsynligvis få store nye utfordringar framover. Krig, terror ,truslar, restriksjonar og handelsboikott har stadig kommet nærmare – og det skaper dessverre både usikkerhet og til dels redsel. Omtrent alt dette på grunn av ein del antidemokratiske politikere som er – eller oppfører seg som uberegnelige despotar utan menneskelige følelser. Dei styrer utan hensyn til befolkningens behov, frihet eller menneskerettigheter. Og misbruker i stor grad sin makt til å undertrykke eller kontrollere andre – på ein umenneskelig og udemokratisk måte.

Slik har vi det heldigvis ikkje i vårt kjære – og tildels trygge Norge. Det vil den store majoriteten av oss skal fortsette – også for andre.

Bernhard Riksfjord