Kjønnsnøytrale ord kan gjøre skade

Dette er eit debattinnlegg som gir uttrykk for innsendarane sine synspunkt

Vi frykter Sjøfartsdirektoratets endringer til kjønnsnøytrale ord i maritimt regelverk kan skade gode holdninger vi nå har opparbeidet til kvinner i maritim næring.

Vårt yrke har hatt enorme endringer gjennom historien. Mange stillinger, ord og tradisjoner er for lengst historie. Nye vil komme. Vi takker gladelig ja til nye titler og ord når disse kommer naturlig, innenfra egen næring.

Det hjelper ikke om påtvungen symbolpolitikk får likestillingen til «å høres bra ut» dersom reelle utfordringer ikke blir løst.

Sjømann og skipsarbeider

«Skipsarbeider» har vi hatt siden 2013. Da ble Sjømannsloven endret til Skipsarbeidsloven. De fleste tenker på skipsarbeider som en person som jobber på land, på skipsverft. De fleste tenker også at en skipsarbeider er en mann.

Språk er evnen til å produsere og forstå ytringer som formidler informasjon fra ett individ til et annet. Dersom ord ikke gir en naturlig forståelse av hva som formidles så blir dette et dårlig språk. «skipsarbeider» har etter 12 år fått en viss forståelse i næringen, men er et «dødt» ord som ikke brukes. Personer utenfor næringen forstår ikke hvilke stillinger som ligger under benevnelsen «skipsarbeider».

Nye titler endrer ikke

Sjøfartsdirektoratets endringer gjelder benevnelser i lovverk. Dette leses ikke daglig av «folk flest» og har lav påvirkningsgrad på dagligtale og holdninger. Ord som ikke brukes av sjøfolk, fordi de er for tungvint og unaturlig, vil heller ikke bli tatt med ut i dagligtalen av dem.

Med påtvungen endring sitter vi igjen med ord som dukker opp en gang iblant. Dette skaper irritasjon, som igjen kan sette tilbake gode holdninger til likestilling.

Selv om vi ønsker det så tror vi ikke jenter kommer løpende om bord for å bli «skipsarbeider» kun fordi «sjømann» er fjernet fra loven. Samfunnet har dessverre samme gammeldagse holdning til hvem som normalt har sitt virke på havet.

Vi må fokusere på annen type holdningsskapende arbeid. Vi må jobbe for at kjønnsnøytrale ord som skipsarbeider, sjøfolk, kaptein, navigatør, matros, maskinsjef og så videre, naturlig oppfattes som «kvinnestillinger».

Tittelkåthet

En del yrkestitler er allerede endret i andre yrker. Flere av oss må fortsatt google for å huske at lensmann har blitt politistasjonssjef. Vi må ta oss selv i å tenke at dette ikke «bare» er en administrasjonsstilling på politikontoret men faktisk en politigrad.

Vi må tenke oss om for å ikke plassere Statsforvalteren i statsforvaltningen og at det kun er 1 av de 10 statsforvalterne som jobber i Oslo.

Rådmann er endret til kommunedirektør. Hører vi «direktør» så tenker vi først på menn. Kanskje det var «tittelkåte» menn som sto først i køen for å få på plass den nye tittelen? Direktør har høyere status i samfunnet.

Bakgrunnen til «mann» er «menneske» og i utgangspunktet kjønnsnøytralt. Før regjeringsvedtak og woke så oppfattet vi ord og uttrykk som «førstemann», «alle mann», «to manns telt», «nordmann» og «bemanning» som kjønnsnøytrale.

Slaver og woke

En kjønnsnøytral tittel som fascinerer; «amanuensis». Dette er en aktet stilling i samfunnet. Ordets opprinnelse er derimot fra latin «slave som fører regnskap». I utgangspunktet diskriminerende. Det er uansett historien og dagens holdninger som bærer beundringen for tittelen. Holdninger som vi har gitt den.

Nå er vi usikker. Vi går rundt i frykt for å støte noen. «Kvinne» stammer fra «kona til» og er kanskje ikke å foretrekke for de kvinnene som har de rødeste strømpene.

Døde ord

Ungdommer som tenker på hva de vil bli har først lite kunnskap om yrkene. Det som gjør dem nysgjerrig er historier, trender og holdninger som finnes, som gjør at de vil vite mer. Nye «historieløse», «døde» ord vekker lite av denne nysgjerrigheten og rekruttering kan rett og slett bli vanskeligere.

Ungdom som nå tar maritim utdannelse er skeptisk til språkendringen, også jentene. De jobber beinhardt på skolen for å komme ut i yrket. Nå føler de å miste æren av å få bære titlene de jobber for å oppnå.

De har sine forbilder og ser frem til å få være for eksempel Styrmann. Nå skal de ikke lengre få være med å videreføre denne historien og yrkesstoltheten.

Damene vi kjenner som har titler med «mann» i seg, bryr seg overhodet ikke om dette. For oss føles det mer krenkende å bli «fratatt» tittelen og kalt noe annet. Som om vi ikke er verdig.

Ord og sikkerhet

I likhet med erfarne sjøfolk er også studentene opptatt av sikkerhet. Ord som inngår i nødssituasjoner, må fungere. I vår næring er standardisert «enkelt» språk en del av pensum.

Vi ønsker en attraktiv og likestilt næring, både de unge og de eldre. Holdningsendring skjer ikke kun fordi vi fjerner «mann. Vi må jobbe for dette på mange ulike måter.

Som dame, å presentere seg som kaptein gjør folk mer overrasket enn å si at en er styrmann. At en dame er styrmann oppfattes som mer «akseptert». Ironisk nok er det da mindre «akseptert» å ha en kjønnsnøytral stilling som kaptein.

Vi tror heller at flere vil ta steget inn i utradisjonelle yrker når tøffe kvinner og menn stolt bærer frem «utradisjonelle» titler. Da bryter vi fordommer!

Fordommer på land

For meg som har seilt noen år så har jeg alltid følt meg akseptert om bord. Det som har vært vanskeligst som sjømann er friperiodene på land. De som ikke kjenner næringen har møtt meg med flest fordommer.

Kvinner har såret meg mest.

I stedet for spørsmålet «har du barn?» så har kvinner oftere konstatert «da kan du ikke ha barn!» Da jeg også har erfart noen år i stilling på land så kan jeg for øvrig bekrefte at jeg har fått mye mer kvalitetstid med mine 2 barn ved å seile på sjø i turnusordning! Mer tid med ungene var en av grunnene for å gå tilbake på sjøen.

Stolt over «styrmann»

Kultur- og likestillingsdepartementet, som er utgangspunkt for føringene for Sjøfartsdirektoratet, er også et departement som er ansvarlig for vår kulturarv. De må balansere sine ansvarsområder og også ta ansvar for immateriell kulturarv, som språk, og vår historie som sjøfartsnasjon.

Historien til «styrmann» er vi stolt over! I 1279 under Magnus Lagabøte var Norge inndelt i 279 skipreider. Sjefen for en skipreide hadde tittelen styrmann og ble utnevnt av jarlen eller kongen. Vi kan altså få bære en 746 år gammel tittel som Magnus Lagabøte innførte!

Positive der det fungerer

Vi er positiv til kjønnsnøytrale ord hvor dette vil fungere men likestillingen må sees i et større bilde. Endring av begreper og ord må tas naturlig med endringer i næringen. Ord som per i dag er vanskelig å endre kan gjerne falle naturlig for endring om noen år.

Vi har viktigere utfordringer å ta tak i for å fremme likestilling. «Enkle ting» som overlevingsdrakter, verneutstyr og arbeidstøy som passer for kvinner. Fokus på design og ergonomi om bord som passer alle kjønn.

Turnusordninger som er attraktive både for menn og kvinner i et samfunn som har endret forventning til deltakelse i familielivet. I maritim sektor tjener kvinner fortsatt mindre enn menn.

Likevel, takk til Sjøfartsdirektorat! Noen forslag er bra.

Deres dårlige forslag får satt kvinner i maritim næring på dagsorden.